St. Petersburg
Skrevet av Gunhild Bottolfsen 2020
November 2019 var det igjen tid for den årlige «blåturen» med jentegjengen på elleve. Destinasjonen var vanskelig å holde hemmelig for mine to venninner som i år stod for planleggingen, fordi alle måtte fylle ut visa søknader. Det er ikke mange land igjen i Europa som krever at man må søke visa før avreise så at vi skulle til St. Petersburg eller Moskva visste vi alle da vi møtte opp på flyplassen. De fleste av oss holdt en knapp på St. Petersburg og det fikk vi også rett i. Turen dit ble litt lengre enn strengt tatt nødvendig da vi tok en liten omvei og mellomlandet på Schiphol i Amsterdam. Det har vært snakk om å opprette direkteruter mellom Oslo og St. Petersburg. Det tror jeg definitivt kommer til å skje fordi Russland nå har åpnet for at man kan søke om visum på nettet. Da slipper man den kostbare og tungvindte veien om Russlands ambassade for å skaffe innreisetillatelse. Uflaks for oss, så ble dette en mulighet først etter at vi hadde visumet klart.
Hotellet
Vi tok taxi fra flyplassen til hotellet, men det skal også være mulig å ta et ekspresstog som tar rundt en halvtime. Togene skal være utstyrt med ramper slik at man kommer seg av og på. Vi bodde på et lite men veldig bra hotell midt i sentrum, i gangavstand til alle de store turist attraksjonene. HC-rommet var stort og godt tilrettelagt. Alle rommene hadde også et lite kjøkken så her kunne man om ønskelig stå for måltider selv. Dusjen på badet var stor og har garantert god nok plass til en rullestol! Rommene opplevdes også rene og det var ganske nylig renovert.
Sentrum
Det beste med å bo så sentralt er at vi slapp og forholde oss til kollektivsystemet. Jeg hadde i tillegg med meg min Smartdrive så jeg kunne fint trille rundt flere kilometer om dagen. Sentrum av St. Petersburg fremstår som flott og på mange måter storslagen by. For meg minnet det litt om en storslått Europeisk by med brede gater og flotte fasader i en slags barokk stil. I forhold til St. Petersburg fremstår Oslo som en fattig bakgårsdby.
St. Petersburg er en forholdsvis flat by som absolutt er grei å trille rundt i. Fortauskanter er nedsenket de fleste steder men ikke alle. Likevel vil jeg si at det var mye bedre der enn i Oslo når det kommer til å trille rundt. Siden vi bodde så sentralt så trengte ikke jeg noe annet en min Smartdrive for å komme meg rundt. Metroen i St. Petersburg skal vist være veldig vakker og som et museum i seg selv. I følge nettsidene deres skal man kunne benytte metroen. Nyere stasjoner har heis men de eldre har ulike løsninger. Noen har plattformheiser i trappa mens andre steder må man ringe et nummer også kommer folk med en trappeklatrer og hjelper deg opp/ned trappa. Jeg regner med at trappeklatrer servicen kun gjelder for de med manuelle rullestoler.
De nyere bussene har ramper slik at vi kommer oss på, men problemet er at man aldri vet hvor gammel den neste bussen som kommer er. Her kan du lese litt mer om rullestol og offentlig transport i St. Petersburg.
Kanalene
Det er mange kanaler i St.Petersburg og faktisk over 800 broer i denne byen. Så er det en by som skal kalles Venecia i nord er det denne. Det anbefales å ta en tur med en av de mange kanalbåtene. Fasadene som vender ut mot kanalene er ofte de flotteste. Kanalene er også flott bygd, helt utrolig å tenke på at de er gravd ut av mennesker. Dessverre var det både kaldt og vått ute da vi hadde booket tur, så vi stod over.
Selskapet som vi booket kanalbåttur med påstod at det gikk fint å komme på med rullestol, men det tørr jeg ikke helt å ta for god fisk. Det er uansett masse ulike båter og brygger som man kan gå av og på båten, så en av de bør funke for oss i stol. Alternativt tilbyr selskapet Liberty båtturer for mennesker med redusert mobilitet.
Severdigheter
De fleste store severdigheter i St. Petersburg skal være rullestoltilpasset. Det største problemet enkelte steder er de utrolig lange køene for å komme inn. Book derfor billetter/guidet tur i forveien. Vi gjorde ikke det og orket ikke stå i kø for å komme inn på et av verdens mest kjente kunstmuseum Hermitagen, som er en del av Vinterpalasset. Vi fikk tatt en god titt inne i bakgården og selve arkitekturen er imponerende i seg selv. Hermitagen skal være den best tilrettelagte severdigheten i byen og det skal være heiser over alt slik at du kan få med deg absolutt alt. Men sett av tid!! Det skal ta nærmest en hel dag å komme seg igjennom alt. Les mer om tilretteleggingen av Hermitagen her.
Jeg var derimot inne i Isak katedralen, for her var det ikke kø for å komme inn. Det var bygget lange metallramper for å komme inn til hovedinngangen. Derfra og inn var det terskeleliminatorer der det var nødvendig. Kirka i seg selv var imponerende og du kunne se storslått kunst uansett hvor du rettet øyet. Her kan du til og med komme deg i toppen av kirketårnet og nyte utsikten fordi det i 2012 ble installert heis for oss som har problemer med trapper.
Den ikoniske og kirka Oppstandelseskirken var jeg ikke inne i men det skal være tilrettelagt med ramper opp til inngangen. Jeg var derimot i område utenfor kirka. Her er det brostein, men ikke av værste sort. Her kan du lese litt mere om tilrettelagte serverdigheter i St. Petersburg.
Mat & shopping
Det er flere flotte og fjonge kjøpesentre og butikker i St. Petersburg men vi brukte ikke noen tid på å shoppe. Men utifra priser i utstillingsvinduer er det nesten dyrere å shoppe her enn hjemme. Iallfall da vi var der og kronekursen var lav. Men priser på mat og drikke var hyggeligere og langt rimeligere enn i Norge. Vi prøvde oss på både tradisjonell russisk mat og mer vanlige europeisk mat.Det var gøy å prøve lokalmat selv om jeg ikke akkurat er noen stor fan av russisk kjøkken. Ikke alle barer og Resturanter var tilgjengelige for oss i rullestol. Mange barer holdt for eksempel til i kjellere. Men det er ikke noe problem å finne spisesteder med trinnfri inngang
Alt i alt kan St. Petersburg anbefales på det varmeste nå som du slipper en lang og kostbar visumprosess. Er du av den frosne typen, velg en av de varmere månedene.
No Comments